Du skjønner at du tar jobben litt for seriøst når du skaffer deg kjæreste på denne måten?

Å jobbe som gateverver har sine klare fordeler, i at man til eksempel blir veldig utadvent. Kommende monolog viser derimot de uheldige sosiale konsekvensene ved yrkesveien. Følgende ble prestert av en av oss i nyere tid (videre detaljer holdes tilbake av hensyn til offeret og dets familie):

Hei. Har du hørt om meg? Ja, du har det. Hva synes du om meg? At jeg er kul. Okay. Kunne du tenkt deg å bli kjæresten min? Oi. Men så bra. Da har jeg det sånn at jeg byr på en avtale. Den innebærer å treffes 3-4 ganger i uka, samt kline litt, og snakke. Høres det bra ut? Okay. Da kysser du meg her. Så sier jeg velkommen som kjæreste.

Mvh. Verveavdeling ved Theresesgate

hyvää joulua ja onnellista uutta vuotta

Ting eg tenker varmt om

Regndråpar på roser og vêrhår på kattar
Skinnande kjelar og varme ull vantar
Pakkar i brunt papir snurra med tau
Det her er nokon av mine favoritt ting

Nei, det er det faktisk ikkje. Eg tykjar verken om skinnande kjelar eller vêrhår på kattar. Skinnande kjelar er rett og slett for blanke, mens vêrhår på kattar stikker. Eg har verken eit positivt forhold eller eit negativt forhold til regndråpar på roser, eller når eg tenkjer meg om så er det kanskjer meir negativt fordi dei plastikkrosene med lim ”dråpar” har øydelagt mitt bilde av roser med regndråpar.

Det skal dog innrømmes at pakkar i brunt papir snurra med tau har sin sjarm. Skulle gjerne hatt fleire av dei i posten, sjølv om det kanskje irriterar postvesenet. Varme ull vantar kan eg med heile mitt hjarte, og det kommer dypt frå hjarterota, sei er ein av mine favoritt ting. Det er heilt fantastisk å ha når ein står ute i timevis.

Min song ville heller gått litt sånn som det her:

Føle varme frå peisen og regn mot vindauget
Forstå pensum og få tilfredsstilt min nysgjerrighet
Få ein fem-stjernas song på Guitar Hero
Sjå at klesskapet mitt er ryddig og smaken av Oreo
Høyre Sigrid Bonde Tusvik, for det får meg til å le
Når eg blir møtt av eit vennelig blikk og at folk lar meg vere pratete
Sjå at Noreg gjer det bra på enten ski eller handball
(fotball har eg gitt opp for lenge sidan)
Ligge i senga å høre på uvêre, og kunne skrelle ein mandarin ut av sitt skall
Når min folkelege humor treffer folk der den skal
Spise sjokoladebollar eller svensk frukt karamell
Sjå Dot på tv og følelsen du har når du likar ein person er meir enn ein ven
Når Rooney bankar ballen i mål og når eg kan spise smash rett frå posen

Det her er nokon av mine favoritt ting
Dei gjer meg glad, smilande, begeistra, fornøgd og lystig
Samt frydefull, lykkeleg, henrykt, i godt humør
oppstemt, positiv, sjeleglad og munter

Ragnhild er alene på Bislett...

..og kjeder seg. 

Dikt om Anette

Ej e usikker på mi legning
For ei e ein søt sunnnmøring
Før så brukte ei it’kje å snuse
Men går det hardt i tobakk og kuse

når en pepperkake baker baker pepperkakekaker

Herleg dag på Lapsetorvet (ftw). Skal ikkje klage på engasjementet hos samtlege involverte kakebakarar, vi kasta oss inn med brask og bram så det song etter i dei papirtynne veggane. Mjølet flaug rundt som eit kraftig vinteruver (med låge temperaturar, vind og snøfall) og deiga vart kasta som granatar, nett som i skyttargravskrigen. Spesielt Ragnhild og Anette hadde det særs gøy med å kaste deig rundt om på kjøkkenet når bebuarane på Lapsetorvet hadde tankane (eller heile sin fysiske eksistens) ein annan plass. 
Gjenteks gjerne ei gong før jul, og då skal det fyllast i krukker og andre gjenstandar skapt for å bære og oppbevare bakevarar. 
 
Lat oss alle håpe (og be for dei som føler at det er nødvendig, eller kanskje berre føler eit indre trong for det) at anticock (?), Michael Jackson, tommelfingeren og Siv Jensen ikkje går opp i røyk, eller som ein kan sei på bakarspråket – at dei ikkje smuldrar opp. 

Dikt fra lesesalen

Ragnhild hater mensen
Hun syns den er gørr
Dra man en vits om den
Er den som regel tørr
Ragnhild hater mensen 
Hun syns den er gørr
Tenker man på det 
Er det som blod med snørr

Redaksjonen i =BiSLETT

Det var en gang en litt forvirrende jente fra Sunnmøre og en litt styggdeilig jente fra Trondheim, begge disse to dro fra de to tvekjønnede byene de bodde i for å studere i vår spenstige hovedstad. 

Ingen av de to maktsyke jente hadde noen kjente i den sexy byen, som mange kjenner som Oslo, men de holdt motet oppe og flyttet inn i hver sin tragiske hybel. Helt tilfeldig var disse to feite hyblene i den samme lekre leiligheten.

Jentene kom attraktivt i kontakt, og ble raskt spennende venner. Forunderlig viste det seg at begge av disse to unødvendige jentene ikke var interessert i glinsende gutter, men derimot i grusomme jenter. Anette og Ragnhild fikk på bakgrunn av dette et veldig sprettent forhold. Forholdet utviklet seg i retning av det svette, der Ragnhild ble som en pinlig guru for den litt mindre småtjukke Anette. Det oppstod stadig teknologiske problemer for de to nerdete studentene. Disse melankolske problemene strekte seg fra å være om late jenter til horete mobiler. 

Støtt og stadig var de to mørke venninnene å se på Blindern. Spesielt siden Anette ble spisst opptatt av en skrukkete Blindern student. Dagene gikk da med på å drikke myk kaffe, og luske sensuelt rundt omkring på de skitne lesesalene. På slutten av dagene ble det stadig mer viktig å dra på et par homofobe Changemaker-møter. Der traff de en rekke morsomme ungdomsaktivister, deriblant fargerike Jon Andre, kommersielle Jarand og deres speilblanke venninne, Kristin. 

Den blonde Ragnhild og den klamme Anette fant fort ut at det monumentale studielånet var som slikk og ingenting, spesielt når mesteparten av de romantiske slunkene gikk med til kremaktig iskaffe fra Tine og premenstruell tortillachips fra Frist Price. Ragnhild bestemte seg derfor for å bli en snasen gateverver for Amnesty, og når Ragnhild valgte dette sirlige yrket så tok det ikke lang tid før den klønete Anette hoppet samme vei.

Ikke nok med det. Deres snufsete yrkesveier, skulle også på stramt vis smeltes sammen i en annen aktiv aktivitet. I et slikt krøllete, homofilt samvær, ble det fort klart at Ragnhild følte seg veldig uvitende, mens Anette var mer lysende. For Anette og Ragnhild var noen av jentene veldig grisete, mens guttene skulle vise seg å være potensielt steinharde venner. 

Når de to hotte vennene ikke brukte sin skrekkslagne tid på berusede Blindern eller på den stinkende gaten for å verve steine mennesker slik at den fislete verden skal bli et mye mer puppete sted å leve for alle sammen, gikk tiden ofte med på å se på laksefargede programmer på den tilbakestående tv’n på Anettes dramatiske rom. The L Word og Tila Tequila ble tidlig favoritter hos de to kule vennene, en av de forelskede grunnene til dette kan være den store overfloden av søte jenter som kliner med andre vegetariske jenter. De brukte også mye av den melete tiden på å bli kjent med nye pedagogiske mennesker slik de kunne legge de til på den saftige Facebook, og det skal vått innrømmes at de helst vil ha nye bekjente av de samme leverflekkede kjønnet. En av hovedinteressene til de to feite vennene ble raskt å ha mest mulig felles venner på vår alles skjeggete Facebook, og Anette ble vakkert kjent med en helt spesiell venninne av den pornografiske Ragnhild. 

Selv om Anette og Ragnhild var hårete opptatt av andre jenter. Hadde de også formeninger om hverandre, men dette kun på et drømmende nivå. Det gikk ikke lenge før de to elektriske vennene omtalte hverandre som søsken. Dette tydet nok i stor grad mer på et arbeidende forhold, enn et forhold som kan omtales som elskbart. For de andre to i kollektivet, stressende Møyfrid, og høflige Sigurd, var Ragnhild og Anettes søsterlige forhold, lett å se på som veldig varmt.